Nå er jula godt i gang, julaften er forbi og det samme er de harde feste like etter. Jeg var med Anna og Farha til Risør på fredag, og der traff jeg mange kjente jeg ikke har sett på lenge. Det var veldig koselig å se masse kjete fjes, spesielt godt var det kanskje å se min gale vennine Ann Kristin, som ikke har forandra seg en plass! På lørdag var det fest hos Alexander, den årlige festen som han har sammen med Emilie. Det var kanskje enda hyggeligere, for der traff jeg nesten alle Tvedestrand-folka!
I dag har jeg gått tur og sett på film sammen med mamma og pappa. Det har vært en helt nydelig kjedelig dag :) Gleder meg masse til i morra, da skal jeg og Farha lage kalkun!
28. desember 2008
21. desember 2008
Hei hå!
Vel, greia med meg om dagen er at jeg har klart å blir syk. Det begynte etter Londonturen og den kalde overnattinga på flyplassen, med litt sånn skurren hals og rennende nese, men nå har det bare ekspandert. Hodet mitt verker som mest, og jeg har ikke feber heller, halsen min er helt på tverke og kun min mor klarer å skjønne hva jeg sier, med litt godvilje, og nasa renner som en foss etter storm. Hvordan bli frisk før 24 desember? Jeg gjør hva som helst for å få tilbake smakssansene.
I dag sto jeg opp halv ett, dvs. mamma vekket meg, og sa det var på tide å komme seg opp. Nå er planen å bake litte granne, mamma har etterspurt mine nydelige marsipankuler med sjokolade så vi får se på det ;) Senere er planen å dra på kino med Jenny og Anna, og det skal jeg uanset hvor syk jeg måtte være. Og så senere i kveld, når søstra mi er hjemme fra jobb og jeg er hemme fra kino, skal vi pynte juletreet sammen som vi pleier :)
I dag sto jeg opp halv ett, dvs. mamma vekket meg, og sa det var på tide å komme seg opp. Nå er planen å bake litte granne, mamma har etterspurt mine nydelige marsipankuler med sjokolade så vi får se på det ;) Senere er planen å dra på kino med Jenny og Anna, og det skal jeg uanset hvor syk jeg måtte være. Og så senere i kveld, når søstra mi er hjemme fra jobb og jeg er hemme fra kino, skal vi pynte juletreet sammen som vi pleier :)
19. desember 2008
Erindringer i ettertid (et politisk innlegg)
Tre og en halv måned på Cuba. Noen vil kanksje si at det ikke er så fryktelig lenge, andre har kanskje like erfaringer som meg og vil si at tre måneder er lenge nok. Hvertfall lenge nok av gangen. Tiden har løpt fort fra meg, men jeg tror jeg har nok i minne til at jeg skal kunne skrive et greit reisebrev, uanset.
Det var for omtrent tre måneder siden at 43 studenter landet, sammen med et par norske lærere og haugesvis med bagasje, i dette Castro-styrte landet. Det som møtte oss var en slående hete og en flyplass som kunne trengt et malerstrøk, eller to. Flyplassen viste seg å representere cubansk standard, for etter noen dager i Havana hadde vi allerede fått et godt bilde av hvordan hus og bygg har forfalt etter Revolusjonen. Havana, som før var Caribiens store handelsknutepunkt, er nå bare en skygge av seg selv, sies det i historiebøkene, og på meg virker det å stemme ganske bra. Havana virket helt fra de første dagene, som en by som sårt trengte oppussing, noe de holder på med uhyre mange plasser; så det skal bli gøy å komme tilbake hit om noen år og se forandringer.
Men vi tar ting fra begynnelsen. Vi kom ned en tirsdag, og resten av uka var vi på guidaturer og omvisninger for å bli kjent med Cuba og Havana. Når jeg tenker tilbake på denne tiden, husker jeg heller lite av hva vi gjorde. Jeg husker at vi var på den norske ambassaden, på revolusjonsplassen, og på guidetur rundt i La Habana Vieja (gamlebyen.) Men alt er som en tåke; jeg husker bare at jeg møtte mange nye mennesker, at vi stressa rundt dagen lang, og at det var utrolig varmt. Gradestokken sank litt da Huricán Ike voldtok oss andre helgen. Da var vi så godt som innesperret på hotellet (det første hotellet vårt, for vi bytta hotell etterhvert) i tre dager. Det var ikke noe gøy, for jeg var sjuk og Anna var sjuk (og vi løpte hyppig på do.) Det tok sin tid å venne seg til den nydelige cubanske maten, merk ironien i det jeg nettopp skrev, for hvis det er noe den cubanske maten ikke er, så er det nydelig. Man skulle tro at et tropisk land som cuba hadde god tilgang på råvarer, og før jeg dro var jeg sikker på at maten skulle være eksotisk, men det var helt til jeg hadde vært i et par historietimer.
Cuba får nemlig ikke lov til å handle med selskaper som handler med selskaper fra USA. Verdens mektigste land har nemlig boikottet Cuba siden like etter Revolusjonen i 1959. Hvorfor? vel det er komplissert, men forholdet mellom disse to landa (som ligger 20 mil fra hverandre) har vært anspent helt siden slutten av 1800-tallet da Cuba ble en selvstendig stat fra Spania, ved hjelp fra USA. Da lagde man grunnlov, og USA fikk ha en bit med i grunnloven som sa at de kunne "gripe inn" om de var uenig i Cubas beslutninger. Sagt på en annen måte; USA kontrollerte Cuba. Denne loven sto helt til 30 tallet da den USA-vennlige Presidenten Batista tar makta på Cuba ved kupp, USA valgte da å droppe denne loven fordi de var sikre på kontroll. Men når Revolusjonen kom, og Fidel kom til makta, forandra ting seg. USAs president Nixon beskyldte Fidel for å være kommunisk, noe han nekta for. Og når Fidel fikk et nært forhold til det kommunistiske Sovjetunionen utover på 60-tallet, ble det en boikott fra USA sin side, som varer den dag i dag.
Denne boikotten har gjort det meget vanskelig for Cuba å driver handel med land i senere tid. Før Sovjets fall, i 1991, var det ikke slik, for da var nesten all handel med et velstående Sovjetunionen. Cuba eksporterte mye sukker og tobakk til Sovjet, og fikk mat tilbake. Sistnevnte samarbeidet med Cuba fordi de prøvde å få andre land til å bli kommunistiske, det samme som de gjorde med mange øst-europeiske land. I ´91 var det mange land som led av Sovjets fall, ikke bare Sovjetunionen sjøl. Man kan sammenligne det med en rekke dominobrikker. De står linjert opp, og alle står hverandre så nær at når èn faller, faller alle. Det var det som skjedde med land Cuba. Og boikotten fra USA sin side gjorde det ikke noe bedre, og fremdeles den dag i dag gjør den det vanskelig for Cuba.
Det var mye historie på en gang, men man får hvertfall et lite overblikk over hva slags land Cuba er i dag. Et land som opplevde veldig økning i velstand fra `59, og som etter `91 har slitt veldig. Men det er greit å merke seg at land som Kina og Argentina og flere land i Sør Amerika har begynt å samarbeide mer med Cuba, og har blitt litt mer på "deres side" (om man kan kalle det det.) Cuba er gjennom de værste ´90-åra, der det var mange kleine sukkerår og mye arbeidsledighet.
Man skal merke seg at gjennom de siste 50 åra har èn mann sittet med makta i dette landet, i år er han 82 år gammel og har gitt presidentmakta til sin bror Raùl Castro. Folket har støttet sin "el Comandante" og støtter fremdeles opp om Revolusjonen. Hvorfor? Hvorfor støtter folket en mann som har fått dem ned i de kleine tidene de nettopp har kommet seg litt ut av? Jo fordi han har holdt mye av det han lovet den dagen i `59 da Batista rømte fra landet og han, el Ché, Cienfuegos og de andre rei på hester inn i Havana til stormende jubel fra befolkingen.
Det var for omtrent tre måneder siden at 43 studenter landet, sammen med et par norske lærere og haugesvis med bagasje, i dette Castro-styrte landet. Det som møtte oss var en slående hete og en flyplass som kunne trengt et malerstrøk, eller to. Flyplassen viste seg å representere cubansk standard, for etter noen dager i Havana hadde vi allerede fått et godt bilde av hvordan hus og bygg har forfalt etter Revolusjonen. Havana, som før var Caribiens store handelsknutepunkt, er nå bare en skygge av seg selv, sies det i historiebøkene, og på meg virker det å stemme ganske bra. Havana virket helt fra de første dagene, som en by som sårt trengte oppussing, noe de holder på med uhyre mange plasser; så det skal bli gøy å komme tilbake hit om noen år og se forandringer.
Men vi tar ting fra begynnelsen. Vi kom ned en tirsdag, og resten av uka var vi på guidaturer og omvisninger for å bli kjent med Cuba og Havana. Når jeg tenker tilbake på denne tiden, husker jeg heller lite av hva vi gjorde. Jeg husker at vi var på den norske ambassaden, på revolusjonsplassen, og på guidetur rundt i La Habana Vieja (gamlebyen.) Men alt er som en tåke; jeg husker bare at jeg møtte mange nye mennesker, at vi stressa rundt dagen lang, og at det var utrolig varmt. Gradestokken sank litt da Huricán Ike voldtok oss andre helgen. Da var vi så godt som innesperret på hotellet (det første hotellet vårt, for vi bytta hotell etterhvert) i tre dager. Det var ikke noe gøy, for jeg var sjuk og Anna var sjuk (og vi løpte hyppig på do.) Det tok sin tid å venne seg til den nydelige cubanske maten, merk ironien i det jeg nettopp skrev, for hvis det er noe den cubanske maten ikke er, så er det nydelig. Man skulle tro at et tropisk land som cuba hadde god tilgang på råvarer, og før jeg dro var jeg sikker på at maten skulle være eksotisk, men det var helt til jeg hadde vært i et par historietimer.
Cuba får nemlig ikke lov til å handle med selskaper som handler med selskaper fra USA. Verdens mektigste land har nemlig boikottet Cuba siden like etter Revolusjonen i 1959. Hvorfor? vel det er komplissert, men forholdet mellom disse to landa (som ligger 20 mil fra hverandre) har vært anspent helt siden slutten av 1800-tallet da Cuba ble en selvstendig stat fra Spania, ved hjelp fra USA. Da lagde man grunnlov, og USA fikk ha en bit med i grunnloven som sa at de kunne "gripe inn" om de var uenig i Cubas beslutninger. Sagt på en annen måte; USA kontrollerte Cuba. Denne loven sto helt til 30 tallet da den USA-vennlige Presidenten Batista tar makta på Cuba ved kupp, USA valgte da å droppe denne loven fordi de var sikre på kontroll. Men når Revolusjonen kom, og Fidel kom til makta, forandra ting seg. USAs president Nixon beskyldte Fidel for å være kommunisk, noe han nekta for. Og når Fidel fikk et nært forhold til det kommunistiske Sovjetunionen utover på 60-tallet, ble det en boikott fra USA sin side, som varer den dag i dag.
Denne boikotten har gjort det meget vanskelig for Cuba å driver handel med land i senere tid. Før Sovjets fall, i 1991, var det ikke slik, for da var nesten all handel med et velstående Sovjetunionen. Cuba eksporterte mye sukker og tobakk til Sovjet, og fikk mat tilbake. Sistnevnte samarbeidet med Cuba fordi de prøvde å få andre land til å bli kommunistiske, det samme som de gjorde med mange øst-europeiske land. I ´91 var det mange land som led av Sovjets fall, ikke bare Sovjetunionen sjøl. Man kan sammenligne det med en rekke dominobrikker. De står linjert opp, og alle står hverandre så nær at når èn faller, faller alle. Det var det som skjedde med land Cuba. Og boikotten fra USA sin side gjorde det ikke noe bedre, og fremdeles den dag i dag gjør den det vanskelig for Cuba.
Det var mye historie på en gang, men man får hvertfall et lite overblikk over hva slags land Cuba er i dag. Et land som opplevde veldig økning i velstand fra `59, og som etter `91 har slitt veldig. Men det er greit å merke seg at land som Kina og Argentina og flere land i Sør Amerika har begynt å samarbeide mer med Cuba, og har blitt litt mer på "deres side" (om man kan kalle det det.) Cuba er gjennom de værste ´90-åra, der det var mange kleine sukkerår og mye arbeidsledighet.
Man skal merke seg at gjennom de siste 50 åra har èn mann sittet med makta i dette landet, i år er han 82 år gammel og har gitt presidentmakta til sin bror Raùl Castro. Folket har støttet sin "el Comandante" og støtter fremdeles opp om Revolusjonen. Hvorfor? Hvorfor støtter folket en mann som har fått dem ned i de kleine tidene de nettopp har kommet seg litt ut av? Jo fordi han har holdt mye av det han lovet den dagen i `59 da Batista rømte fra landet og han, el Ché, Cienfuegos og de andre rei på hester inn i Havana til stormende jubel fra befolkingen.
27. november 2008
Viva la vida!
Ojj, var det blitt så lenge siden sist, det har sin forklaring i at jeg har hatt mange andre ting å drive på med. Vi var på klassetur for to helger siden, til Vinales. Det tror jeg fort kan være den fineste plassen jeg har sett, det som var kulest var fjellene rundt byen, for byen lå nede i en dal og rundt var det disse høye bratte grønne fjella. Jeg var en dag på fottur og da fikk jeg sett mye, og var også på besøk på en gård som lå et stykke oppe i fjellet. Vi var bare en 8 stykker som var på turen, men det passet bra for da fikk man meg seg en god del av hva guiden sa! Oppe på gården var jeg så barsk at jeg turte å drikke hjemmelaget sistronsaft som vi fikk servert (jeg har vært ganske skeptisk til maten her i fare for å bli dødsenssyk, men den siste tiden har jeg stort sett levd på litt så tvilsom mat.) Mange hjemme i Norge ville fått ganske sjokk hvis de fikk se hvordan lunsjen vår ser ut f.eks ;P (Jeg har tatt bildet av den:)
Den begynner å nærme seg eksamen, og det vises på mange ansikter. Jeg tar det med en overraskende ro, jeg har aldri før hvert så rolig før en eksamen. (og det er vel kanskje ikke så bra?) Kanskje jeg skulle elte meg selv opp litt slik at jeg ble nervøs. :P
Nå har Lene, Kjersti og jeg nettopp hvert nede i byen og handla :) Vi reiste etter skolen (dvs. jeg var ikke på skolen, så vi dro når de var kommet hjem fra skolen ;P) og tok "amerikaner" ned til Capitolio. Der gikk vi litt rundt i hovedgata en stund, og etter hvert fant vi et marked og der gikk jeg litt bananas (for å bruke et horribelt uttrykk!) Jeg kjøpte en hel masse julegaver, så folk kan forvente seg cubanske gaver i år ;)
Den begynner å nærme seg eksamen, og det vises på mange ansikter. Jeg tar det med en overraskende ro, jeg har aldri før hvert så rolig før en eksamen. (og det er vel kanskje ikke så bra?) Kanskje jeg skulle elte meg selv opp litt slik at jeg ble nervøs. :P
Nå har Lene, Kjersti og jeg nettopp hvert nede i byen og handla :) Vi reiste etter skolen (dvs. jeg var ikke på skolen, så vi dro når de var kommet hjem fra skolen ;P) og tok "amerikaner" ned til Capitolio. Der gikk vi litt rundt i hovedgata en stund, og etter hvert fant vi et marked og der gikk jeg litt bananas (for å bruke et horribelt uttrykk!) Jeg kjøpte en hel masse julegaver, så folk kan forvente seg cubanske gaver i år ;)
5. november 2008
It´s been a while
It´s been a while. Den siste tiden har jeg vært ganske travel og har ikke hatt tid til å skrive så mye til bloggen. Men det er skole som blir priotert først, hvertfall før bloggen. Sosiallivet prioriteres høyest, men det er forståelig for de fleste håper jeg.
Det har skjedd litt forskjellig siden sist. Forrige uke var vi på ballet, der vi fikk se innslag fra forskjellige kjente balleter. Jeg er ikke noen stor ballet-kjenner så jeg kan ikke si jeg kjente noe igjen ;P Men jeg likte det, og skal definitivt på ballett igjen når sjansene byr seg. I helgen var vi ute på fredag, vi hadde fest på Ane og Lenes rom. Det var gøy for vi ble veldig mange, og vi spilte gitar og sang :) Jeg har lært teksten på en del Jan Eggum sanger nå, og han er faktisk veldig flink. Før likte jeg ikke han, men ting forandrer seg og jeg har begynt å like en ny artist. På lørdag var vi en gjeng ute og spiste, på en restaurant som var så ufattelig kald og mørk. Det var lysere på ute enn det var inne i restauranten liksom. De fine restaurantene her pleier å være ganske mørke, men her måtte jeg nesten føle meg frem til kniv og gaffel. Samtidig hadde Anna fest hjemme på rommet vårt, så jeg sov inne hos Ane og Lene store deler av natta. Det var koselig, men Ane sover litt urolig :P Søndag var den store leksedagen.
Nå ligger jeg på senga og ser på CNN og på valget i USA, og jammen ligger Obama ann til å vinne :) For Cuba hadde det vært veldig bra, kanskje blokaden fra USA sin side da forsvinner. Forsvinner den får Cuba kanskje lov til å selge produkter til USA og til USA sine samarbeidspartnere.
Det har skjedd litt forskjellig siden sist. Forrige uke var vi på ballet, der vi fikk se innslag fra forskjellige kjente balleter. Jeg er ikke noen stor ballet-kjenner så jeg kan ikke si jeg kjente noe igjen ;P Men jeg likte det, og skal definitivt på ballett igjen når sjansene byr seg. I helgen var vi ute på fredag, vi hadde fest på Ane og Lenes rom. Det var gøy for vi ble veldig mange, og vi spilte gitar og sang :) Jeg har lært teksten på en del Jan Eggum sanger nå, og han er faktisk veldig flink. Før likte jeg ikke han, men ting forandrer seg og jeg har begynt å like en ny artist. På lørdag var vi en gjeng ute og spiste, på en restaurant som var så ufattelig kald og mørk. Det var lysere på ute enn det var inne i restauranten liksom. De fine restaurantene her pleier å være ganske mørke, men her måtte jeg nesten føle meg frem til kniv og gaffel. Samtidig hadde Anna fest hjemme på rommet vårt, så jeg sov inne hos Ane og Lene store deler av natta. Det var koselig, men Ane sover litt urolig :P Søndag var den store leksedagen.
Nå ligger jeg på senga og ser på CNN og på valget i USA, og jammen ligger Obama ann til å vinne :) For Cuba hadde det vært veldig bra, kanskje blokaden fra USA sin side da forsvinner. Forsvinner den får Cuba kanskje lov til å selge produkter til USA og til USA sine samarbeidspartnere.
4. november 2008
Utfordring
Jeg fikk en utfordring av Ida. Reglene står på svensk:
Regler: Berätta 7 saker om dig själv både alldagliga och knäppa. Utmana 7 stycken i slutet av detta inlägg genom att nämna deras namn.
- Jeg er utrolig glad i Norge
- Jeg har forandra meg etter at jeg flytta til Cuba.
- Noen ganger må jeg være alene.
- Jeg spiser ris til nesten hvert måltid.
- Skulle ønske jeg hadde lengre hår.
- Jeg kan spille "Canonball" med Damien Rice på gitar.
- Liker cubansk musikk bedre og bedre.
Jeg utfordrer følgende personer:
Jenny, Anna, Beathe, Ida, again!!! , Torunn og Helene
Regler: Berätta 7 saker om dig själv både alldagliga och knäppa. Utmana 7 stycken i slutet av detta inlägg genom att nämna deras namn.
- Jeg er utrolig glad i Norge
- Jeg har forandra meg etter at jeg flytta til Cuba.
- Noen ganger må jeg være alene.
- Jeg spiser ris til nesten hvert måltid.
- Skulle ønske jeg hadde lengre hår.
- Jeg kan spille "Canonball" med Damien Rice på gitar.
- Liker cubansk musikk bedre og bedre.
Jeg utfordrer følgende personer:
Jenny, Anna, Beathe, Ida, again!!! , Torunn og Helene
25. oktober 2008
Fra dagbok 25 oktober:
Vi var ute i går, hele klassen samla på en bar, og det var utrolig koselig for det er lenge siden alle har vært samla slik :) Jeg var utrolig sliten i går, jeg tror det skyldes en slitsom uke på skolen... vi har fått veldig mye mer å gjøre nå etter ferien. Til mandag har vi en lekse og en innlevering, og til tirsdag har vi en til innlevering.
I dag var vi en gjeng nede i gamlebyen på et marked der. Det tok sin tid å finne det, for Havanna er ikke veldig oversiktlig. Vi gikk forbi mange fine plasser jeg ikke har sett før da, og det var arti Jeg kjøpte nesten ingenting på markedet, men det var koselig å ta en tur ned til gamlebyen – der er det mye koseligere enn her vi bor.
Jeg er veldig glad nå, i dette øyeblikket, for vi har klart å logge oss på trådløst internet fra hotellrommet ;) Kommer til å oppdatere ting mer fra nå av.
Abonner på:
Innlegg (Atom)