Kixtryne, lance, tramu, undice, pioba, cophons, recras, dectorin, sigier, tosif, roprec og munerop.
Hva har alle disse ordene her til felles? Jo, det er ord som har dukket opp som passord for at jeg skal kunne slenge inn en kommentar på blogginnlegg hos venner. Passordene blir nye for hver gang man oppdaterer siden, og det er datamaskinen som velger hvilket passord man må bruke. For meg synes det å være en likhet over ordene; de lyder alle som legemidler. Tenk på det: kixtryne kunne fint vært en sårsalve, og dectorin en nesespray. Det er da man kan begynne å lure på hva slags datamskin det er som velger disse ordene? Er det en legemaskin tro? :P
18. februar 2009
16. februar 2009
motivasjon ?
Livet har tatt nye retninger. Det er ikke mer enn to måneder siden jeg kom hjem fra et semester i utlandet. Etter at jeg kom hjem har jeg vært på helgetur til London med to venniner, jeg har flytta til Kristiansand og begynt på universitetet, men viktigst av alt har jeg fått meg kjæreste. Og alt har skjedd på foroldsvis kort tid.
Jeg kom hjem i midten av desember og tenkte at jeg måtte finne på noe bedre å gjøre, enn å bo hjemme og jobbe. Etter å ha snakket litt med en vennine av meg fant jeg ut at førstesemesterstudiet ved universitetet kanskje var noe å satse på, så da sendte jeg inn en søknad og jeg fikk svar etter et par dager. Jeg kom inn, noe som ikke er så vanskelig med tanke på at studiet er åpent, men jeg var glad for jeg skulle slippe å bo hjemme og jobbe. Jeg skulle studere.
Nå har jeg gått på universitetet i litt over en måned og det har skjedd noe med meg. Hva som har skjedd er vanskelig å sette fingeren på, men min motivasjon har vel aldri, i sitt korte liv, vært så dårlig. Nå har jeg faktisk mer lyst til å bare finne meg en fast jobb og jobbe, selv om det ikke heller tiltar meg så mye, tiltar det meg mer.
En venn av meg spurte meg her om dagen hvordan det er å ha et avstandsforhold. Først ble jeg egentlig litt satt ut fordi jeg har ikke tenkt på det på den måten før. Jeg har ikke innsett det tidligere at vi har en slik stor avstanden mellom oss. Avstander er ikke noe gøy. Det var det som fikk meg til å gjøre det ganske dårlig når jeg studerte i utlandet. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om faget fordi jeg tenkte for mye på de jeg savnet hjemme. Og det er nettopp det som har skjedd nå. Jeg tenker for mye på han, så jeg klarer ikke konsentrere meg om faget. Ikke det at jeg bebreider kjæresten min for mine egne konsentrasjonsvansker på skolebenken, nei de er det jeg selv som er ansvarlig for. Jeg trenger bare å huske hva som motiverte meg til å lese før, da jeg satt inne og las i minst to dager før en prøve. To dager var minimun, for jeg skulle ikke komme på skolen uten å være forberedt. Hvor fikk jeg denne motivasjonen fra? Jeg husker ikke.
Jeg kom hjem i midten av desember og tenkte at jeg måtte finne på noe bedre å gjøre, enn å bo hjemme og jobbe. Etter å ha snakket litt med en vennine av meg fant jeg ut at førstesemesterstudiet ved universitetet kanskje var noe å satse på, så da sendte jeg inn en søknad og jeg fikk svar etter et par dager. Jeg kom inn, noe som ikke er så vanskelig med tanke på at studiet er åpent, men jeg var glad for jeg skulle slippe å bo hjemme og jobbe. Jeg skulle studere.
Nå har jeg gått på universitetet i litt over en måned og det har skjedd noe med meg. Hva som har skjedd er vanskelig å sette fingeren på, men min motivasjon har vel aldri, i sitt korte liv, vært så dårlig. Nå har jeg faktisk mer lyst til å bare finne meg en fast jobb og jobbe, selv om det ikke heller tiltar meg så mye, tiltar det meg mer.
En venn av meg spurte meg her om dagen hvordan det er å ha et avstandsforhold. Først ble jeg egentlig litt satt ut fordi jeg har ikke tenkt på det på den måten før. Jeg har ikke innsett det tidligere at vi har en slik stor avstanden mellom oss. Avstander er ikke noe gøy. Det var det som fikk meg til å gjøre det ganske dårlig når jeg studerte i utlandet. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om faget fordi jeg tenkte for mye på de jeg savnet hjemme. Og det er nettopp det som har skjedd nå. Jeg tenker for mye på han, så jeg klarer ikke konsentrere meg om faget. Ikke det at jeg bebreider kjæresten min for mine egne konsentrasjonsvansker på skolebenken, nei de er det jeg selv som er ansvarlig for. Jeg trenger bare å huske hva som motiverte meg til å lese før, da jeg satt inne og las i minst to dager før en prøve. To dager var minimun, for jeg skulle ikke komme på skolen uten å være forberedt. Hvor fikk jeg denne motivasjonen fra? Jeg husker ikke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)